Vårt flotte fylke, Finnmark, har fortsatt aktive primærnæringer; jordbruk, fiske og reindrift og slik skal det være i framtiden også. Jordbruk gir oss en viss grad av selvforsyning av melk, kjøtt og fór. Fisk er Norges andre største eksportartikkel etter olje og gass. Her bidrar leveranser fra Finnmark med en betydelig andel. Ressursregnskapet for reindrift forteller at denne næringen sysselsetter flest av alle næringer i vårt fylke. I tillegg til direkte produksjon er menneskene i disse næringene med å opprettholde annen viktig handel og sysselsetning i våre lokalsamfunn.

Finnmark har også mange andre nye næringer både innen tjenesteyting og industri som vi hilser velkommen. Disse nye næringene; oppdrett/havbruk, ny satsing på bergverk, olje- og gassutvinning, mineralleting etc. gir befolkningen i vårt fylke flere bein og stå på. Det er bra og det trenger vi. Ikke minst gir dette nye muligheter for unge mennesker som ønsker og bosette seg i Finnmark. Nordområdepolitikken heier fram de nye næringene og legger gode rammebetingelser for utvikling og kompetanseheving knyttet til disse.

Nordområdepolitikken burde også i større grad fokusere på næringer som utnytter de fornybare ressursene – primærnæringene. Vi ser at primærnæringene sliter i Finnmark. Selv om fiskeriene har vært fantastisk de siste årene er det lite fisk som bearbeides i Finnmark. Situasjonen for landbasert fiskeindustri og videreforedling er i løpet av det siste 10 årene blitt svært redusert. Fiskevær langs Finnmarkskysten er fraflyttingstruet fordi fiskeindustrien ligger brakk. Det er et paradoks at vi ikke makter og få opp en større andel bærekraftig videreforedling av de store mengdene fisk som brytes på land hvert år. Virkemiddel-apparatet synes å være lite løsningsorientert for denne situasjonen. Her trenger vi større politisk trøkk!

I reindrifta er man kommet inn i en ond sirkel med for høyt antall rein, lite uttak av dyr til slakting og opphopning av reinkjøtt på lager over tid. Manglende markedstilgang kombinert med høye priser reduserer salget. Saken trenger større politisk oppmerksomhet. Her trenger vi at bransje og politikere på alle nivå kommer sammen for å se hvordan denne situasjonen kan løses. Etterspørselen etter reinkjøtt, verdens beste kjøtt, er der, men kjøttet kommer ikke fram til forbrukeren eller det er priset alt for høyt. Det er reineierne som taper da prisen på slaktevekt i år er kraftig redusert.

Vi har også den senere tid opplevd at unge gårdbrukere i Finnmark har blitt hindret i videreføring av gårdsdrifta på grunn av manglende finansiering fra bank og Innovasjon Norge. Unge mennesker ønsker å drive moderne gårdsdrift for å skape større avkastning og effektivisere drifta. Jordbruket i Finnmark skal ikke ligge driftsmessig tilbake for andre fylker. Finansieringsinstitusjonene må tilpasse seg den nye virkeligheten.

I tillegg til at mange av de nye næringene er arealkrevende er de også kraftkrevende virksomheter. Dette gir nye utfordringer i forhold til miljø og infrastruktur. Det kreves tilføring av ny energi som igjen krever bedre infrastruktur i form av nye kraftlinjer, vindmølleparker, nye og bedre veier og flyplasser. Dette skaper ofte en konkurranse- og konfliktsituasjon spesielt til reindrifta. Reindrifta er en arealkrevende næring som stadig taper terreng i forhold til utbygginger og de nye næringene. Ofte kommer informasjon og dialog mellom utbygger, politikere og reindrift alt for sent i gang. Dette er svært uheldig. Finnmark er det fylke med størst antall reindriftsutøvere i landet. Dette forplikter. Finnmark fylke har et særskilt ansvar for å legge til rette for at reindrifta har gode driftsvilkår spesielt i forhold til beitearealer. Det forplikter derfor både fra fylke og kommuner at det så tidlig som mulig gis informasjon og går i dialog med de berørte reineiere, siidaer og distrikt ved planer om inngrep i beitearealer. Dette handler om etikk i nordområdepolitikken og forholdet mellom allerede eksisterende primærnæringer og utvikling av de nye næringene og dertil hørende infrastruktur. Skal nordområdepolitikken handle om både og er dette et vesentlig innhold vi ikke kan ta for lett på.

Det er et stort engasjement for og optimisme omkring nordområdepolitikken. Dette engasjementet og det politiske trykket må også fokusere på våre tradisjonelle primærnæringer og bidra til å løse de problemer og hindringer som kan bringe også disse næringene inn i den moderne tid og være utviklingsorientert. Primærnæringene blir tapere i omdømmet og konkurransen om de unge menneskene hvis vi ikke fokuserer på og er løsningsorientert på de infrastrukturelle hindringene og manglende finansiering disse næringene står overfor.

Ragnhild Vassvik Kalstad
6. kandidat til fylkestinget
Finnmark Arbeiderparti